Dramaturgi

Haren og skilpadden

Introduksjonen i filmen starter med en presentasjon av karakterene i filmen, altså haren og skilpadden som kommer ut av hvert sitt hus. Deretter blir anslaget presentert. Skilpadden skal løpe mot haren i et løp. Haren er en selvgod type som er sikker på at han skal vinne, mens skilpadden er en rolig hyggelig type.
Et stink dyr skyter i gang løpet og det er brått i gang. Haren starter løpet i en fei. Skilpadden er ikke rask nok, men blir i stedet stående på start linjen helt ør i hodet av å se den raske haren suse forbi busker og trær. Opptrappingen er da haren oppdager at skilpadden er veldig treg og tar det derfor helt med ro. Skilpadden kommer i sin sakte fart og møter til slutt haren som ligger i veikanten og sover. Han sniker seg forbi, men det hjelper ikke ettersom haren våkner fort opp og løper forbi igjen. Det tar ikke lang tid før haren stopper igjen. Denne gangen må han stoppe ved en pikeskole og slå av en prat med jentene. Når skilpadden kommer dit og blir tilbudt å slå av en prat takker han nei, fordi han må fullføre løpet. Haren tar det derimot helt med ro, sikker på at han vil ta igjen skilpadden og vinne løpet uansett. Han blir derfor stående og vise seg fram for de små kaninfrøkner.
Haren er så opptatt av de søte kaninfrøknene at han først i siste liten oppdager at skilpadden nærmer seg målet. Han løper raskt av gårde. Klimakset bygges opp når vi ser at haren løper kjempe fort mot målstreken for å ta igjen skilpadden. Klimakset er på topp i vendepunktet. Det er da skilpadden kommer til målstreken før haren.
I resolusjons delen løses konflikten og moralen, om at man ikke skal være så selvgod, kommer fram.

Anmeldelse

Jeppe på berget

Hvert år setter 1. klasse studiespesialiserende opp et skuespill som blir vist for både elevene på skolen, foreldre og andre kjente. Skole året 07/08 var det Jeppe på berget som ble dramatisert. Knut Erik Rønne regisserte stykket som hadde premiere i aulaen på st. Olav videregående skole den 6. november.

Jeppe på berget er en komedie skrevet av Ludvig Holberg. Den handler om bonden Jeppe og hans vanskelige liv. Han har en lang og slitsom arbeidsdag på jordet til Baronen, og kona Nille er en sjefete og voldelig dame, som ikke tviler lenge med å bruke stokken på Jeppe.

Jeppe tar ikke tak i problemene sine, men fortrenger de med å drikke i stedet. Han er helt alkoholisert.
Da Nille sender Jeppe ut på handletur en dag, klarer han ikke å motstå fristelsen og ender i stedet opp med å drikke opp pengene. Han sovner utenfor vertshuset og baronen og hans menn finner ham og vil spille ham et puss. De kler han ut som baronen og lar ham spise og drikke så mye han vil og får han til å tro at han er baronen selv.
Når han våkner igjen neste gang er han bare Jeppe igjen. Han skjønner selvsagt ingenting, og blir fortvilet når han må inn i retten fordi han har gitt seg ut for å være en annen.
Her blir det mange forviklinger.

Skuespillerne gjorde en flott jobb. De var veldig flinke, og man fikk seg en god latter. Det var til tider litt vanskelig å høre hva de sa, men alt i alt gjorde ikke det så mye. De klarte å gå inn i rollene sine, og det var veldig gøy å se hvor ivrige de var.
Alle elevene på første trinn var med og bidro på et eller annet vis. De som ikke ville være skuespillere kunne være sufflører, stå for lyd, pr, lys, sminke, kostymer eller kullisser. Disse gjorde også en bra jobb.
Sminken og kostymene fikk fram de forskjellige stilene, som passet til hver enkelt rolle.
PR, lys og lyd – gruppa, ga stykket forskjellige stemninger ved å variere lysbruket, lyden var ikke alltid like bra, og for å være helt ærlig hadde jeg ikke hørt særlig mye om det. Det var med andre ord litt dårlig reklamert, selv om det til slutt dukket opp en del tilskuere.
Kulissene hadde ikke store forandringer, men de passet ved flere anledninger og var derfor bra.
Sufflørene hørte jeg egentlig ikke så mye til. Det kan skyldes at de enten var flinke til å snakke høyt nok til skuespillerne, uten at publikum fikk høre det, eller så var skuespillerne rett og slett så flinke at de ble helt overflødige.

Alt i alt var skuespillet vellykket, og når det var slutt gikk de fleste ut av aulaen med et smil om munnen.

Dynamisk samensatt tekst..

Arbeids oppgave

Papir avis VS Nettavis

Med digitalisering har vi fått nye muligheter til å skape uttrykksformer. Et eksempel på dette er avisen. Avisen er en trykt publikasjon der innholdet har vekt på nyheter. Den eldste avisen er trolig den kinesiske Tsing Pao (keiserens nyheter) som kom ut i Beijing i kina omtrent år 1000 f.Kr. Mye har forandret seg siden den tid der tekstene ble skåret ut i tre plater og deretter trykket. Moderne avisdrift kom først med boktrykkerkunsten som gjorde det mulig å masseprodusere aviser. I dag har mange av avisene også blitt digitalisert, til nettaviser. En nettavis er ikke trykket men ligger publisert på internett. Nettavisen har mange fordeler i forholdt til en vanlig trykket avis. Man har muligheten til å lenke sakene og gå fram og tilbake lese mer om saken osv. Man kan gå langt tilbake og finne informasjon om gamle saker. Dette er veldig vanskelig med papiravis hvor du da i så fall må ha de gamle avisne liggende. I nettaviser er det også mulighet for å se video klipp.

Papir aviser må bli trykket før de gis ut og det koster penger, det koster ikke like mye å ha en nettavis. I tillegg blir informasjonen oppdatert mye fortere. Det som blir trykket i papiravis og gitt ut, kan ikke gjøres om på. Nettavisen kan legge ut en nyhet med engang, mens papiravisen må vente med å gi ut nyheten til neste avisutgave blir gitt ut.
Ulempen hos nettavisen med dette er at de kan risikere at informasjonen ikke er god nok. Det blir mer upresist siden det skal gå kjapt og bli gitt ut så fort som mulig.

Avis sjangeren har blitt mye mer utviklet ved å få inn flere forskjellige teksttyper. Ikke bare bilde og tekst, men også video og lyd. Den har blitt mer avansert, gjennom lenking, og dessverre til tider mer upresis.