Vår egen Mette Marit stjal!

Mette Marit har selvsagt ikke stjålet noe, (annet enn hjerte til vår kronprins) men jeg har kanskje klart å fange opp din oppmerksomhet. Jeg prøvde å skape sensasjon, og hvis du begynte å lese, klarte jeg det. Muligens du snart ikke gidder å lese mer for resten er ikke sensasjon. Det er dette jeg skal prøve å få fram i denne bloggen.
Det er nemlig mange måter å fortelle en historie på. En nyhet kan vinkles på forskjellige måter, og journalisten må velge hvilket perspektiv hendelsen skal fortelles ut i fra. Men det er ikke bare opp til han, men også hvem avis han skriver for. De forskjellige avisene har sin egen stil og vinkler sakene ut i fra deres profil. Det er derfor bra å lese flere forskjellige aviser, i stedet for å gå ut i fra kun en avis. Hvis vi sammenligner for eksempel VG og klassekampen, ser vi tydelig hvilket stoff de to bygger sin avis på. VG er klart en sensasjons avis i forhold til klassekampen, som er politisk rettet. Det er dessverre slik at VG har høyere oppslagstall enn klassekampen og andre politisk og nyhetsretta aviser. Jeg sier dessverre fordi det viser at folk har mer interesse for alt det sensasjonelle som skjer enn andre ting som er mye viktigere. Jeg tror også at om VG hadde endret sin profil til mindre sensasjon og mer politikk og nyheter av den slag ville oppslagstalene gått ned. Det er synd. Hver avis har som mål og formidle en nyhet, men et annet mål er å selge. Og sensasjon selger. Det virker som om det ikke er plass til ”seriøse” nyheter i mange av de norske avisene. De begynner å falle over på sensasjon, type tabloid aviser. Vi får håpe at det fortsatt er noen aviser som holder på sine gode gamle verdier og nyhetsvinklinger. Da gjelder det å lese flere aviser. Det er viktig å få flere synspunkter, og ikke ende opp med kun sensasjon…

Ord er makt, mediene formidler

I Norge har vi et demokratisk styresystem. Her blir styringsmakten fordelt på tre statlige styringsorganer, fremfor i et diktatur, hvor all makten ligger hos diktatoren. Disse tre formelle statsmaktene er Stortinget, regjeringen og domstolene. Men vi har faktisk en ”fjerde statsmakt”. Denne er uformell og går under navnet mediene. Det er nemlig mediene som kontrollerer og overvåker de våre tre statsmakter, slik at de ikke missbruker den makten de har.

Mediene formidler og offentliggjør visse hendelser og meningsytringer som angår oss. De har makt gjennom hvilke saker de velger å dekke og hvordan de blir presentert. I et demokrati er det slik at alle samfunnsgrupper skal ha mulighet til å være synlige. Særlig trenger de svake samfunnsgruppene mediene som talerør. Dessverre er det slik at mediene også har en usynlig makt som gjør at noen kommer lettere til ordet enn andre. Det kan være på grunnlag av kulturell bakgrunn, eller økonomiske interesser.

Et eksempel på dette er at menn uttaler seg oftere i mediene enn kvinnene. Man kan slå opp i flere aviser og sammenligne hvor mange kvinner i forhold til menn fikk uttale seg. Dette gjorde vi i sammenheng med en oppgave i mediekunnskap. Her fikk vi tall som viste nettopp det at menn fikk uttale seg mer enn kvinner. Menn tok for seg hovedsaklig av nyhetene, og sporten, og kvinnene fikk slippe til kun helst i kulturdelen. Det var selvsagt et fåtall kvinner som kunne komme til ordet i sporten under håndball artikkelen, men ellers var dette klart dominert av menn.

Dette er ikke riktig. Maktfordelingen i samfunnsdebatten blir med dette helt feil fordelt. Når det bare er menn som kommer til ordet, er det de som har makt. For mediene har en stor makt over påvirkning og kan fremme interessene til bestemte samfunnsgrupper eller påvirke karrieren til politikere. Hvis ingen kvinner kommer til ordet får de heller ingen mulighet til å påvirke. Er dette ytringsfrihet? Tiden for kvinnediskriminering skal liksom være over for lenge siden. Vi kvinner vil også bidra med i samfunnsdebatten. Gi oss ordet!